Hva er opphavsrett?
Opphavsrett handler om hvilke rettigheter man får når man har skapt et verk (er opphaver), er utøver av et verk (utøvende kunstner) eller er tilvirker av et verk (typisk produsent). I norsk rett oppstilles disse rettighetene i åndsverkloven, som også tar hensyn til EU-lovgivning på området, samt internasjonale konvensjoner som Norge er en del av eller har gjort til del av sitt lovverk. Formålet bak lovgivning på opphavsrettsområdet har et moralsk og et økonomisk aspekt: den som har skapt noe skal kunne både råde over sitt verk og høste godene av det (både økonomisk og annerkjennelse), og beskyttelsen av et verk skal virke som et samfunnsøkonomisk gode til å fortsette å skape.
Opphavsrett refereres også til som immaterielle rettigheter, eller, internasjonalt, som IP eller IPR. Disse forkortelsene står for henholdsvis Intellectual Property og Intellectual Property Rights. Opphavsrett er et formuesgode som kan disponeres over rettslig. Det vil si at det kan overdras, lisensieres, tilgjengeliggjøres og fremstilles.
Opphavsrett fra Å-A
Her følger noen begreper som beskriver viktige konsepter og prinsipper i opphavsretten. Noen begreper tilhører lovverket, mens andre begreper er uttrykk som brukes i bransjen, men som har en tilknytning til
opphavsrett. Begrepene fra lovverket kan virke stive, men begrepene er her forsøkt forklart med opphavsrettens formål i bakhodet: å beskytte opphaveren og verket. Husk dette ved bruk og lesing av listen.
NB! Begrepslisten er ikke ment som juridisk rådgivning. Dersom du har konkrete spørsmål om opphavsrett eller en konkret og faktisk problemstilling, bør du følge det rådet under bokstav A.
Åndsverk defineres som kunstnerisk eller litterært verk «av ethvert slag», og er derfor et ganske vidt begrep. Det avgjørende er verkshøyden- se Verkshøyde.
Filmverk er listet opp i loven, og vil omfatte tradisjonell film, TV-serier, dokumentarer, musikkvideoer. Listen er ikke uttømmende, men «filmverk» må leses relativt åpent og vidt. Konsepter til TV-serier eller programmer vil også være vernet. Det samme antas å gjelde alt som produseres av video-materiale, som for eksempel promo-filmer, filmer på sosiale medier og produksjoner til andre plattformer enn de mer tradisjonelle.
Opphavsrett er viktig for økonomi! En riktig behandling av opphavsrett og dens rettigheter kan sikre deg økonomisk gevinst; du har rett til å høste fruktene av det du har skapt. Den økonomiske gevinsten, samt moralske aspekter, er også den bærende tanken bak lovgivning om opphavsrett. Det at man får vern etter loven og kan utnytte sine verk, skal fungere som et økonomisk insentiv til videre skapning.
For at en film/ TV-serie skal ha vern etter loven, det vil si at den omfattes av reglene i Åndsverkloven, må den ha verkshøyde. Det betyr at filmverket er resultatet av, og uttrykket av, en «original og individuell skapende åndsinnsats» (Åvl §2).
Begrepet «åndsinnsats» betyr at TV-serien eller filmen er uttrykk for en prosess som består av frie, kreative valg. Dersom det er tilfellet, vil originaliteten være tilstede. Denne vurderingen kalles en originalitetsvurdering.
Alle som jobber med visuelt medium vet at prosessen frem til et ferdig verk, er preget av valg. Alt fra hvilke linser som skal brukes, hvilke skuespillere som castes, hvilke instrukser regi gir, hvilke bilder som ender opp på klippegulvet, og så videre. Det ferdige resultatet, den ferdige TV-serien som strømmes eller filmen som vises på kino, er resultatet av alle disse valgene. Hvis disse valgene har vært frie og kreative, vil orignaliteten etter loven være oppfylt, og verket vil ha vern etter loven.
Det er verdt å nevne at verkshøyden er en relativt lav terskel, og ikke nødvendigvis noe du behøver å tenke på i praksis. Men det kan være nyttig å vite hvordan lovgiver har tenkt seg at vurderingen skal være, og spesielt hvis du noen gang havner i en situasjon hvor dette må bevises.
Tilbake til ordene i Åndsverkloven § 2: Ordet «individuell» peker jo hen på at opphaveren bak verket bare kan være én person. Men i et filmverk vil det jo være flere bidragsytere som alle vil ha opphavsrett til sin del av verket. Det vil si, komponist vil ha rettigheter til sin musikk, kameraperson til sitt bildemateriale, skuespiller til sin prestasjon. For at kravet til verkshøyde skal være oppfylt her, gjelder det at hver enkelt innsats er original og individuelt skapende.
Filmverket blir da et opphavsrettslig verk, som er satt sammen av mange andre opphavsrettslige verk.
Utøvende kunstnere vil være for eksempel skuespillerne du ansetter. De har vern etter Åvl §16. Her oppstilles den en enerett for den utøvende kunstneren (se E for Enerett). Bestemmelsen sier også at dersom ikke annet er avtalt, vil en avtale om innspilling på film av en utøvende kunstner, også omfatte retten til å leie ut eksemplar av filmen.
Plagiat defineres som å ettergjøre andres verk og utgi det dette som sitt eget. Etterligning, herming eller stjeling av ideer er andre konsepter som ofte faller innunder ordet «plagiat» i vanlig språkbruk.
Plagiat etter opphavsretten må sees i sammenheng med opphavsrettens formål, som jo er å beskytte opphaveren mot bestemte former for bruk av sitt verk. Og det kan innebære vern mot etterligning, herming og stjålne ideer. Man er jo ikke alltid interessert i om man får vern (Verkshøyde), men hva man får vern om! Husk at det ligger et visst konkretiseringskrav til grunn (se I for Idé).
Opphaver er ifølge lovverket den som har skapt et åndsverk. Det er opphaveren som får rettighetene etter loven
James Bond har lisens til å drepe, men det vet du bare fordi noen har hatt lisens til å leie ut eller vise filmen så du kunne se den. Lisenser er tidsbegrensede avtaler om utnyttelse eller en viss type utnyttelse av et opphavsrettslig verk. Med det menes for eksempel en
lisens til å vise film på kino, eller en lisens for å vise en TV-serie på en strømmingsplattform i et gitt tidsrom. Lisens er en av måtene man kan utnytte opphavsrettens økonomiske potensiale på.
Les dem. Les dem igjen. Sørg for at du vet hva som egentlig står der. Det gjelder både de du skriver under og de du sender ut selv. La språket være klart. La kontraktene reflektere det dere har blitt enige om. Spør om noe er uklart. Behold kontraktene. Sørg for at de ALLTID signeres.
Husk! I norsk rett er en muntlig avtale også en bindende avtale. Det er ikke alltid tilfellet i andre land.
Noen ting i opphavsretten er ufravikelige, og disse kalles ideelle rettigheter. Det er retten til å navngis. Kreditering skal gis til alle som har satt sitt originale preg på verket og dermed har en opphavsrett i det/ har vært bidragsytere til verket.
Alle filmverk har startet med en idé! Men en idé vil ikke ha vern, altså beskyttelse, etter loven kun ved å være en idé: Den må ha blitt konkretisert og ha kommet til uttrykk for å få opphavsrettslig beskyttelse. Se Verkshøyde.
Om du lager en pitch av idéen din, vil det være selve pitchen som har vern, ikke ideen i seg selv. Men måten du har skrevet det ut på og selve grunntaken i ideen din, kan det argumenteres for at er vernet dersom noen driver plagiat og forsøker å skape det samme.
Fordi ingen liker å jobbe med folk som ikke er ålreite.
I forhold til opphavsrett kan du drive god forretningsskikk
ved å:
Mange filmarbeidere og utøvende kunstnere er organisert i forbund. Disse forbundene har tariffavtaler og egne bestemmelser som medlemmene følger. Sett deg inn i de ulike forbundenes regler når du skal ansette til din produksjon, slik at du som produsent kan få en oversikt over hvilke plikter du har overfor ditt team.
Enerett til å råde over filmverket er en rettighet som gis til opphaver i åndsverkloven. Eneretten betyr at man som produsent kan
Fremstilling av eksemplar betyr for eksempel å lage en DVD med filmen. Mer naturlig i 2021 må antas å være digitale kopier av filmen.
Å gjøre opptaket tilgjengelig for allmennhetene vil være å vise filmen på kino, eller når den strømmes på en plattform hvor publikum kan se den.
Du kan få spørsmål om COT når du skal samarbeide eller få finansiering. Dette må du avklare og det vil være en del av avtalen du gjør med motparten. Ved spørsmål om COT, spørres det om du virkelig eier opphavsretten til den ideen/ det manuset/konseptet du vil selge inn, slik at ingen har noe rettslig grunnlag for å saksøke deg, eller investorene dine, når prosjektet er i gang (eller det har blitt en stor suksess). Har du en klar Chain of Title, betyr det at du kan bevise at du er opphaver eller produsent, som har fått overdratt alle opphavsrettigheter til deg
Enerett (se punkt under E) for en opphaver gjelder også når verket bearbeides, endres eller oversettes. Dette omfatter også om verket «oversettes» til en annen kunstart.
Dette er noe å være oppmerksom på hvis du ønsker å lage en oppfølger eller en nyinnspilling. Men det er også lurt å vite når det gjelder bearbeiding eller oversettelse av dine (film)verk.
LIKEVEL: vern etter åndsverkloven rekker ikke lenger enn verkshøyden (se punkt under V). Det vil si: hvis du gjør en nyinnspilling av en film som har et klart avtrykk av en «original og individuelt skapende åndsinnsats» kan det oppstå et nytt og selvstendig verk etter loven. Dette vil være en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle
Prisen du betaler en skuespiller inneholder flere ting; penger for dagsarbeidet, men også en buy-out som kjøper opphavsretten til den utøvende kunsten skuespilleren gjør. Dette gir deg retten til å bruke fremføringen i din film/ TV-serie. Vær oppmerksom på at ønsket buy-out kan ha forskjellig lengde, spesielt gjelder dette ved bruk av internasjonale skuespillere.
Ikke dumt å rådføre seg med en før du faktisk trenger det! Mange internasjonale selskaper har jurister på kontoret, og vil gjøre forhandlinger ved bruk av disse. Sørg for å ikke stille noe svakere og ha en kontakt som har greie på opphavsrett.
Begrepslisten er utarbeidet av produsent og jurist Benedicte W. Westbye
Kilder:
«Hvem eier hva? Om rettigheter i filmverk» – Forfatterens
Masteroppgave ved UiO
Lovdata: Åndsverkloven
Gyldendal Rettsdata: Åndsverkloven